Alle innlegg av Hans K. Aspenberg

Hva skjer på himmelen i september og oktober?

Var akkurat ute på verandaen med mitt lille 60mm teleskop og så 5 måner på rappen? Hva? Hvor? Jupiter står lavt på sydhimmelen nå som dette skrives kl 21, men stiger noe høyere og runder syd rundt midnatt og står da drøye 15 grader over horisonten. Saturn står en håndbredde eller 15 grader mot vest, omtrent i samme høyde som Jupiter og vender ringene fint mot oss nå – og der gav jeg svaret på den siste månen, Titan. Av andre planeter som er gunstige kan jeg nevne Merkur som kommer opp på østhimmelen omtrent 2 timer før sola. Mars er ikke gunstig for tiden. Planeten vil være under horisonten for oss til godt uti november, og blir da også  kun synlig på morrakvisten.  Venus er veldig nærme sola, og lavt i sørvest etter solnedgang. Vi hadde nymåne den 6. september i morgen i 19-tiden står den under 5 grader fra Venus slik at det bør være greit å se begge  hvis du har god horisont mot sydvest. Både Uranus og Neptun står høyt i sør godt utpå natta og er godt observerbare. Neptun står øst for Jupiter omtrent i samme avstand som Saturn står vest for Jupiter, men er såpass svak at du trenger et litt større teleskop enn min 60 mm for å se den som en blekgrønn liten skive. Uranus er lenger øst på himmelen og endel høyere når den passerer syd utpå morrakvisten. Begge er nok enklest å finne med GOTO eller et godt stjernekart-program.

Artikkelen oppdateres.

Hva skjer på himmelen i september – oktober?

Mars – tatt med C8 19. september av Håkon Dahle fra Oslo

Kan vel neste sammenfattes med ett ord, eller en planet: Mars. Den røde planeten er i opposisjon, dvs. nærmest oss 14. oktober, men allerede høyt oppe på kveldshimmelen nå midt i september. Før skyene kom i 23-tiden i går kveld, var seeingen ganske god og jeg så overflatedetaljer selv i mitt lille 70mm teleskop ved omlag 70 gangers forstørrelse. Planeten er allerede 21 buesekunder stor og står i syd i 03-tiden, 36 grader over horisonten. Mars vil være fin utover hele høsten.

Jupiter og Saturn kan sees nær hverandre i syd omlag kl 20. De står bare omlag 8 grader over horisonten så de er litt vanskelige få noen detaljer utav.

Det er mer på gang, så artikkelen vil oppdateres.

Hva skjer på himmelen i januar?

Noen som  fikk med seg Kvadrantidene på morgenkvisten lørdag 4. januar? Været var bra, så det burde ha vært mulig å se relativt mange meteorer like før soloppgang . På meteorsvermsiden  er januar ellers en stille måned – men det er endel andre godbiter man kan få med seg, f.eks at det er en partiell måneformørkelse i forbindelse med fullmånen 10. januar. Maksimum kl 20:10. Siden månen ikke kommer inn i jordens slagskygge blir denne formørkelsen antakelig temmelig lys.

Av planetene så blir Venus stadig sterkere på kveldshimmelen like etter solnedgang og er på vei utover fra solen mot sin største vinkelavstand fra solen, omlag 46 grader, men det skjer først 26 mars. På den kvelden vil planeten stå 37 grader over horisonten og vil i et lite teleskop se ut som en halvmåne. Akkurat når dette skrives er planeten nærmere solen og omtrent 75% belyst. Etter 26. mars blir sigden tynner og tynnere, men også stadig større i vinkelutstrekning ettersom planeten kommer nærmere oss i sin bane.

Mars kan sees lavt på sydhimmelen tidlig på morgenkvisten hvis du har god horisont – den kommer ikke over 11 grader. Uranus er observerbar med et lite teleskop og står i syd kl 19:30 omtrent, 41 grader over horisonten. De andre enkelt observerbare planetene som Jupiter og Saturn er for tiden omtrent bak sola sett fra oss og ikke observerbare.

For de som vil jakte kometer, så bør C/2017 T2 (PANSTARRS) etterhvert bli ganske godt synlig i et lite teleskop med en antatt magnitude på 9.7. Følg linken for søkekart osv.

Månen: Delvis formørket fullmåne 10. januar, siste kvarter 17. januar, neste nymåne 24. januar.

Husk medlemsmøtet på Speiderhuset 16. januar!

Hva skjer på himmelen i desember?

Ildkule (ekstra lyssterk meteor) fotografert under Geminidene i 2009 fra Kvaløya i Troms. Foto: Bjørnar G. Hansen

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. En av disse svermene er Geminidene som ventes å ha største maksimum natt til lørdag 14. desember og noe mindre maksimum påfølgende natt. Det forventes opptil 120 meteorer i timen. Selvfølgelig står en 3/4-full måne midt i Tvillingene, men vi kan håpe på godt vær og stjerneskudd som overdøver lyset fra månen.

Det er en ny meteorsverm like over nyttår, Kvadrantidene. Denne meteorsvermen har et meget kortvarig maksimum – med inntil 120 meteorer i timen – som i 2020 er estimert å inntreffe i 9-tiden om morgenen lørdag 4. januar. Anbefalingen blir dermed å følge med på himmelen fra rundt 3-tiden på natta og helt fram til det lysner av dag. I Norge vil Månen være under horisonten og således ikke forstyrre opplevelsen. Utstålingspunkt er i Bootes, eller like til venstre for skaftet til Karlsvogna.

Ellers skjer det ikke så mye på himmelen i desember. Som nevnt over har vi økende måne, med fullmåne 12. desember. Mars kan observeres på morgenkvisten i 6-7 tiden, men du trenger en god horisont mot syd-øst. Venus kan sees lavt i sydvest like etter solnedgang i 3-4 tiden.

 

 

Regntung observasjonstur til Solobservatoriet

Vått – temmelig vått – et sjeldent bilde tatt når ikke tåka lå helt nedpå terrenget.

Været var ikke helt med oss denne gangen, hverken på fredags kveld eller hele lørdag. Faktisk ble det først noelunde klart utpå etter-middagen søndag, men da hadde vi reist hjem. Men vi hadde det hyggelig for det! Mye god mat, godis, foredrag om exo-planeter ved Erik Sundheim og Kahooter ved formann Stig, samt litt mer uformell prat rundt bordet. Dessuten kunne vi minnes alle de turene hvor været hadde vært strålende med perfekt seeing og observasjoner til langt utpå morrakvisten. Vel, det blir helt sikkert supert neste gang, det var alle 14 enige om.

Apollo 11 – 50 år siden!

Buzz Aldrin – andremann på månen

Jeg husker det som i går – siden det var sommerferie fikk jeg lov av fatter’n å sitte oppe og vente på TV-sendingene på NRK som startet etter Kveldsnytt. Så satt Jan P.  Janssen og Erik Tandberg og tørrpratet en times tid før sendingene fra Houston startet sånn litt over midnatt. Jeg sovnet fra noen netter og våknet til «myrornas krig» utpå morrakvisten uten å huske om jeg hadde fått meg meg noen ting. Sånn er det å være 8-åring og allerede hekta. Men dette skal ikke handle om meg men om gutta som gjorde jobben. I anledning av 50-års-jubileet arrangeres det en slags fotokonkurranse hvor alle oppfordres til å sende inn alle slags bilder de måtte ha av månen. Følg linken for å lese mer!

CERN? Hva er det?

Glenn-Erik foran CMS.

Vår utskremte medarbeider, Glenn-Erik, hadde den utsøkte gleden av å besøke et av verdens ledende forskings-sentre for kjernefysikk, CERN i Geneve tidligere i år og holdt derfor et foredrag om besøket og stedet på OAF-møtet 9. mai. Svært interresant! Presentasjonen og noen filmsnutter ligger tilgjengelig her.

Noen relevante linker for de som ønsker å vite mer om CERN:

Ekstra hyggelig var at det var 20 (eller var vi 21?) medlemmer som kom for å høre på, både helt nye folk og de som har vært med en stund. Etter foredraget den sedvanlige bokutloddningen ved Tore og Kahut ved formann Stig.

OAF-møtet 21. februar

Allan Chapman på Astrofest

Artig å se såpass mange nye medlemmer på møte! Velkommen skal dere være. Tore fortalte om sitt (og flere andre medlemmers) tur til årets Astrofest i London 7-9 februar. Denne konferansen arrangeres hvert år  denne helga, i år for 23 gang eller så. Konferansen består av foredag i to sesjoner hver dag, fredagen og lørdagen, samt salgsutstilling. Årets konferanse var på det jevne foredragsmessig, men antall utstillere var noe lavere enn i fjor. Det forhindet oss ikke å ta med endel nyttig utstyr hjem… Bildet viser en svært så animert Allan Chapman – en av de faste foredragsholderne. Ikke la «the mad professor look» skremme. Fyren er faktisk temmelig underholdende og ikke minst uendelig kunnskapsrik. Etter praten om Astrofest var det Kahoot ved Stig – konkurranseinnstinktet blandt medlemmene er det ingen ting å si på. Møtet ble avsluttet i 21-tiden – vel møtt neste gang!

Godt oppmøte på siste OAF-møte! (Fake news, dette er foredragssalen på Astrofest…)

OAF-møtet 6/12: Bedriftsbesøk hos IDEAS

Sjefen selv forklarer

IDEAS er det nærmeste vi kommer romfartsindustrien i Oslo. De leverer avanserte eletronikkprodukter til NASA, ESO, ESA m.fl. og har blant annet levert sensorutstyr til BepiColombo som nå er på vei til Merkur. I kveld ønsket eier og leder av IDEAS, Gunnar Mæhlum, hele 32 medlemmer velkomne til et innblikk i hva denne bedriften driver med. Etter en kort presentasjon og inntak av pizza fikk vi omvisning i test-laboratoriene blant avansert utstyr og radioaktive kilder.  All utvikling og testing samt noe montering foregår i bedriftens lokaler i Nydalen, Utrolig spennende for alle astro- og romfartnerds!

Utlesningskrets
Billedsensor